Monoceros hadde jeg egentlig solgt, fordi jeg hadde hele resten av slekten hans, og burde selge unna noe. Da jeg etter noen år ikke hadde noe som helst igjen fra farsiden av slekten hans, angret jeg på at jeg ikke hadde noe igjen etter Zephyr. Jeg likte Zephyr så godt, og jeg burde ha beholdt noe etter ham for å kunne bruke for å lage hvit safir. Da jeg så at Ida skulle selge Monoceros, kontaktet jeg henne for å høre hvorfor hun skulle selge ham, hvor mye han veide og hva slags form han var i. Det viste seg at hun ville selge ham bare fordi han ikke hadde gitt noen unger hos henne. Det bekymret ikke meg så mye, så jeg tok sjansen på å få ham tilbake. Nå skal det bli spennende å se om han vil gi unger her etter hvert. Jeg krysser selvsagt fingre og tær for at han er avlsdyktig, og at han vil gi hvit safir.